Barns rettigheter som pasienter styrkes

–  Alle pasienter har rett til å bli hørt og sett, uansett alder. Det gjør ikke bare behandlingen bedre. Det gjør det også lettere å mestre sykdom. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå styrker barns rettigheter som pasienter og pårørende, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens nettside.

Det ble i statsråd 8. desember vedtatt at disse lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2018:

Barns rett til å få informasjon og rett til å bli hørt når de får behandling, skal fremgå direkte av lovteksten

Det blir innført unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldre når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Dette kan hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre. Unntaket vil gjelde uavhengig av barnet alder.
Barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på deres vegne blir tydeliggjort. Det skal fremgå av loven at barn skal bli hørt fra de er i stand til å danne seg egne meninger om helsehjelpen. Dette skal gjelde senest fra barn fyller sju år. Når barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva de mener.

Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken og barn som etterlatte etter foreldre og søsken.  I dag har helsepersonell plikt til å ivareta barn som pårørende til foreldre. Nå får de også plikt til å ivareta barn som er søsken til pasienter med alvorlig fysisk og psykisk sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. De får også plikt til å ivareta barn som etterlatte etter foreldre og søsken.

Loven endres også slik at det fremgår direkte av lovteksten at det er tilstrekkelig at kun én forelder med foreldreansvar samtykker til vaksinasjon som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

– Hvis vaksinedekningen går ned, kan sykdommer som i dag er sjeldenheter vende tilbake. Det er derfor viktig å rydde av veien alt som kan hindre at barn og unge får de sikre vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Hvert døende barn har rettigheter

–  Vi håper også nå at det skjer en oppdatering på kunnskap for helsepersonell om barn.
Ofte må barna, i ensomhet, ta inn over seg konsekvensene av sykdommene de har, takle det de frykter aller mest – og følelsene som følger med. Det er en manglende kultur, kunnskap og holdninger for å diskutere sykdom og død i forhold til barn i vår del av verden. Alvorlig sykdom og død hos et barn blir ofte oppfattet som noe dypt urettferdig og meningsløst. Noen ganger, er det de nærmeste som fornekter den negative utviklingen av sykdommen, og som ikke evner å anerkjenne virkeligheten terminal sykdom og død fører med seg, og som de må forholde seg til. Slike holdninger fører til at barn blir utsatt for selv å måtte ta urealistiske beslutninger og valg av behandlingsmetoder. Enda vanligere er det at omsorgspersoner forsøker å «beskytte» barnet mot sannheten de mener er for vanskelig og smertefull å takle. De vil benekte den ved å unngå å snakke åpent om den, og rettferdiggjør det med en innbilt bedre fremtid på tross av barnets åpenbare tilstand, Sier Natasha Pedersen, Leder i FFB. Hun sier også at det finnes tre kategorien av meningsytringer på dette.

  1. De som tror at barn ikke har en forståelse av egne sykdom
  2. De som tror at det å fortelle barnet om sin tilstander vil føre til en forverring, og til at barnet blir deprimert og får mere angst
  3. De som tolker fraværet av spørsmålene fra barnet som en indikasjon på taushet og mangler på kommunikasjon om dette fra de voksne

Uten å forså hvordan barnet selv forstår sin egen sykdom, vil disse tre tolkninger få fortsette. Derfor må også helseministere sørge for at helsepersonell gis oppdatert kunnskap på dette feltet, og ikke bare en lovendring.

Se saken også her

Fra januar 2018, skal  barns rett til medvirkning styrkes i helsetjenesten. Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken.

Motta vårt nyhetsbrev?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdatert informasjon om vårt arbeid.

Takk for din interesse!