Den vanligste tabben foreldre gjør er å anta at barna ikke har vanskelige tanker, så lenge de ikke sier noe. Foreldre kan dermed tro at de skjermer barna gjennom å unngå vanskelige temaer, det være seg barnas egen alvorlige sykdom, død, eller som nå den aktuelle corona-situasjonen, mener Fossli Jensen.
– Barn har mange tanker i hodet, selv om de ikke nødvendigvis setter ord på dem. De tenker og føler hele tida, og det vanlige er at fantasien overgår virkeligheten, sier barnelegen.
Ærlighet med kjærlighet
Det kan være skremmende for et barn å være alene med vanskelige tanker. Uten unntak vil det være bedre å få dele disse med trygge voksenpersoner.
– Det er viktig for de voksne først å gjøre seg selv trygge på at dette kan vi snakke om på en åpen måte med barna. Trygge voksne gir trygge barn. Hør med barna hvor de «er» gjennom å spørre hva de tenker. Anerkjenn deretter følelsene og tankene de deler. Det vil hjelpe, og det vil gjøre situasjonen lettere for barna, råder Fossli Jensen.
– Det handler om ærlighet gitt med kjærlighet. Så lenge de voksne er trygge, vet vi at barn er robuste.
Forskning og fordypning; doktorgrad innen lege-pasientkommunikasjon, samt mange års erfaring, har gjort Fossli Jensen til læremester for helsepersonell når det kommer til nettopp kommunikasjon. I den dagsaktuelle pandemi-situasjonen har han nå også blitt hentet inn som spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Hans interesse for, og ferdigheter innenfor, kommunikasjonsfaget har imidlertid ikke alltid vært like til stede.
– Det var på langt når ingen selvfølge at jeg skulle gå den veien jeg har gjort, avslører 49-åringen.
Ikke så moden student
Under medisinstudiet var nemlig ikke pasientkommunikasjon det faget som opptok ham sterkest.
– Jeg var ærlig talt ganske negativ til hele faget. Jeg var kanskje ikke den mest modne studenten heller, og tenkte at dette var kunnskap jeg allerede var i besittelse av. Siden jeg hadde normal folkeskikk, og sånn noenlunde evne til å snakke med folk, så var jeg sikkert god til å prate med pasienter også, trodde jeg.
Etter at Fossli Jensen begynte som praktiserende lege, var det heller ingen som klagde. Dermed ble inntrykket den unge legen selv satt med styrket; dette kunne han.
– Etter noen år som barnelege hadde jeg blitt ganske kynisk. Jeg kunne ta meg selv i å tenke: «Hvorfor kommer dere til mitt akuttmottak, og er så engstelige for noe så lite alvorlig?»
Et kommunikasjonskurs i 2007 skulle endre både hans holdning og framtid.
– Jeg takket ja til invitasjonen med innstillingen om at «nå skal jeg vise dem», sier Fossli Jensen.
Det gikk ikke helt som han trodde. Kurset ble i stedet starten på en personlig og faglig oppvåkning.
– Kursholderne, tre amerikanske verdenskapasiteter innen medisinsk kommunikasjon, hadde nemlig møtt folk som meg før. De møtte min skepsis og sårbarhet på en måte som åpnet meg opp, og endret meg.
Legen fikk en aha-opplevelse fra den ene dagen til den neste.
– Etter kurset ble det dobbelt så gøy å være barnelege, og jeg tror sannelig jeg ble dobbelt så god også, sier han.
Etterpå innså Fossli Jensen at de fleste kollegene hadde samme bevissthetsgrad, eller rettere sagt samme mangel på bevissthetsgrad, rundt kommunikasjon, som han selv hadde hatt.
– Jeg begynte å spørre dem «hvordan møter du en engstelig pappa, eller et barn som er redd?». Det var ingen som hadde noen god og formulert plan.
Fossli Jensen ble ferdig med sin doktorgrad i 2011. Forskningen lærte ham spesielt to ting:
– For det første er vi leger for dårlige til å kommunisere med pasientene våre. Vi scorer for lavt både på empati, og hvor interessert vi er i hva pasientene tenker. Gjennomsnittskarakteren da vi forsket på dette var Ng+ -eller en sterk 2´er. Forbedringspotensialet var stort, sier han.
For det andre kunne vi nå vise at opplæring og trening hjelper! Talent for å snakke med folk er kanskje en fordel, men alle kan vi bli bedre med trening.
Passe dose frykt
I årene etter 2011 har legen brukt innsikten til å hjelpe leger og annet helsepersonell til å bli bedre i kommunikasjon med pasientene. Nå er han i tillegg altså engasjert som spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet i anledning den pågående pandemi-situasjonen.
49-åringen mener Norge har gjort mye riktig de seneste ukene.
– Jeg merket meg jo at mange land brukte skremsel og frykt som motivasjon for at folk skulle følge smitteverntiltak. Velger man å spille på frykt tenker jeg uansett at det er viktig å være klar over at folk raskt tilpasser seg nye forhold. Da svinner også frykten, dersom den ikke er forankret i opplevd fare. Så noen varig løsning er det nok ikke.
Med skremsel som motivator risikerer man dessuten at frykten kan bli for sterk og dominerende hos noen. Fo eksempel kan foreldre blir så engstelige at de ikke tør å la barna komme tilbake til barnehagene, selv når det er for trygt å regne - slik vi opplevde denne uken.
– Vi vet nå at barn i liten grad blir alvorlig syke av coronaviruset, og sannsynligvis spiller de også en beskjeden rolle som smittespredere.
– Hva med allerede alvorlig syke barn, hvordan kan viruset påvirke dem?
– Det tør jeg ikke gi noe sikkert svar på – folk er jo så forskjellige. Og jeg tror ikke noen tør si noe sikkert uten å kjenne barnet det er snakk om. Det er så mange faktorer som spiller inn. For disse barna er det ikke godt å si om coronaviruset er farligere enn for eksempel vanlig influensavirus, sier Fossli Jensen.
Han føler med foreldre som er bekymret når barna nå skal tilbake i både barnehage og skoler.
– Bekymring i denne situasjonen er en sunn og normal reaksjon. Jeg ville derfor vært direkte engstelig om folk ikke var bekymret. Det er foreldres jobb å være bekymret, sier barnelegen
Spesielt godt forstår han bekymringen hos foreldre som både har friske barn i barnehage- og/eller skolealder – samtidig som man har et alvorlig sykt barn i huset. Til disse foreldrene har han to råd.
- Sett deg godt inn i rådene som har kommet fra Barnelegeforeningen. De tar for seg forholdsregler og råd i forhold til ulike diagnoser.
- Lytt til foreldrehjertet ditt. Helsevesenet skal legge forholdene til rette og informere på en sannferdig og forståelig måte, og så blir det til syvende og sist foreldrene som må kjenne etter hva som er riktig for deres barn i den situasjonen de er i – en avgjørelse det ofte er klokt å ta i samråd med barnets faste behandler.
På generelt grunnlag – når det gjelder friske barn – anbefaler han folk å følge myndighetenes oppfordring om å la barna få komme tilbake til barnehager og skoler.
– Det er utarbeidet retningslinjer, og faglig kvalifisert personell er klare til å ta imot barna på en trygg og god måte. Å få være sammen med andre barn er også viktig for barnas helse. Spesielt når vi nå må regne med å leve med beskyttelsestiltak i månedsvis fremover.
At det er ett hundre prosent risikofritt, kan han imidlertid ikke garantere.
– Folk vet at det alltid er en avveining mellom mulige farer og en god og sunn hverdag. Selv om det skulle vært mulig, kjenner jeg ingen som, når de tenker seg om, ville ønsket å leve 100% risikofritt. Slik sett er ikke det at vi nå har en pandemi noe nytt. Og sett i lys av hvor godt barn tåler viruset, kombinert med i hvor liten grad de smitter videre, så er min vurdering at det er riktig å la barna komme tilbake til barnehager og skoler.
For egen del ser jeg jo dessuten at det ikke er helt risikofritt for barna å gå hjemme hele dagen heller – med lekser i matlaging, bruk av komfyr, kjøkkenmaskiner og gym, gjerne blant oppussingsverktøy flere av oss har funnet frem, for å nevne noe. Det er noe i det gamle ordtaket om at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Alt i alt vil jeg mene det også i disse dager er vel så trygt å være i barnehagen som de fleste andre steder, sier Fossli Jensen.
Imponert og glad
Overlegen er imponert over pågangsmotet og den kraften mennesker klarer å mobilisere i tøffe tider.
– Jeg slutter aldri forundres over hvilke ressurser som bor i oss mennesker. Når folk må, henter de frem ressurser jeg tror de ikke engang selv ante de hadde, sier Fossli Jensen.
Mens pandemien har gitt noen mennesker en første, virkelig smak av krisehåndtering i livet, står mange av FFB sine medlemmer i en kontinuerlig krisesituasjon, året rundt. Våre medlemmer har dermed god erfaring i krisehåndtering.
– Jeg blir enda mer ydmyk ovenfor de familiene som har krise som sin normal. Jeg tenker for eksempel på familier med barn med svekket immunsystem som alltid har måttet tenke gjennom risiko for mulig smitte, også før corona-epidemien. For oss andre tror jeg den ekstraordinære situasjonen vi lever i nå, gjør at vi lærer mer – både om oss selv og om dem som står i dette til vanlig. Det er lærdom vi kan ta med oss og ha nytte av senere, sier barnelegen som de seneste årene har blitt godt kjent med Foreningen for barnepalliasjon. Han har blant annet vært foredragsholder på fagdager i regi av FFB. Han verdsetter og anerkjenner det arbeidet som er gjort.
– FFB har gjort, og gjør, en veldig viktig jobb. Foreningen setter barnepalliasjon på dagsorden, og bidrar med konkret kunnskap både til helsepersonell og til familiene med syke barn. Dette gjør FFB til et viktig supplement for helsetjenesten og helsevesenet vårt, sier Fossli Jensen.
Støtter barnehospice
Han har selvsagt fått med seg et av foreningens store mål; etableringen av barnehospice, samt fagmiljøenes uenighet rundt dette temaet.
– Ja, jeg har fått med meg diskusjonene, konstaterer han kort.
Hva er 49-åringens personlige mening om barnehospice?
– I barnepalliasjon, som på alle felt innen medisinen, er bredden i tilbudet viktig. I lys av dette mener jeg at barnehospice bør inngå som en del av et slikt helhetlig tilbud.
Fossli Jensen har også tanker om hva som bør være på plass i tjenestelandskapet som inkluderer både kommuner og spesialisthelsetjenesten, slik at det daglige tilbudet skal bli enklest og best mulig tilpasset den enkelte familie.
– Selv om vi er organisert med tjenester både fra kommunene og flere spesialisttjenester, mener jeg det er viktig at hver familie har én person de kan forholde seg til, og som er deres hovedbehandler. Én person som kjenner dem, sitter sammen med dem i båten og som hjelper til med å navigere, sier Fossli Jensen.
Den nye normalen
Helt til slutt gir han noen gode navigeringsråd for den tida vi nå står i; råd som er like aktuelle for oss alle.
– Vi vet ikke hvor lenge vi må forholde oss til den nye hverdagen, og hvor lenge de ulike tiltakene vil berøre oss. Man kan klare seg en stund på ren viljestyrke, men den vil gå tom. Derfor er det nødvendig å finne en måte å leve hverdagen på som er tuftet på fornybare ressurser; ressurser vi ikke går tomme for.
Vi må justere oss til en ny hverdag. Det handler mye om å selv skape forutsigbarhet, oversikt og kontroll i en tid som der vi over natten mistet mye av nettopp dette, mener Fossli Jensen.
– Jeg tror det er viktig å begynne med det grunnleggende, å finne måter å organisere hverdagen på som sikrer våre grunnleggende behov for nettopp forutsigbarhet, oversikt og kontroll.
For hans egen del handler det om å stå opp om morgenen, holde på enkle, vanlige rutiner knyttet til hygiene, som å dusje og barbere seg, gå ut og få frisk luft og legge seg til fornuftig tid.
– Innimellom dette passer jeg på å lage noe jeg ser resultater av, enn hvor lite det er. Akkurat nå for tida betyr det å male der hjemme. Ikke mye hver dag, men nok til at jeg hver dag ser resultatet av det jeg har gjort. «Make before you manage», er det noe som heter. Det å skape noe, helst før en begynner å håndtere dagens utfordringer og oppgaver, gjør noe med energien. Og så har jeg bestemt meg for å bli bedre til å bidra med ting, stort eller smått, som gleder andre.
– Når det ikke er balanse i verden, er det desto viktigere at vi skaper balanse i hverdagen, avslutter barnelegen.
Klikk her for å se video av Fossli Jensen sitt innlegg «How good doctors help kids be great» under TEDx i Arendal i 2016.
Hjelp oss å hjelpe
Foreningen for barnepalliasjon jobber for helhetlige, gode og fleksible løsninger for de syke barna og deres familier. Dersom du ønsker å hjelpe oss i arbeidet, kan du tegne støttemedlemskap, eller gi en gave her.