Barn som pårørende

Barn som har syke søsken er ofte friske barn, og deres atferd representerer ofte en normal reaksjon i en unormal situasjon. Det er viktig å vurdere atferdsendring hos friske søsken ut fra de situasjonene som oppstår.

Mange friske søsken vil ofte være vitne til dramatiske situasjoner og hurtige sykdomsendringen hos sin syke bror eller søster.Barns reaksjon er svært varierende. Noen reagerer med å bli tilbaketrukken og «usynlige», andre med sinne og utagering. Ungdommer kan være enda mere sårbare og kan trekkes mot rus og alkohol.

Det er ikke lett å være barn når ens søster eller bror blir syk. Det er heller ikke lett å være forelder når en må forholde seg til både barn med sykdom og friske barn.Dårlig samvittighet for ikke å strekke til som forelder er normalt, men blir ofte en slitasje over tid.

Det er mange ytringer om hvordan foreldre skal være og hva barn trenger. Her ligger det en utfordring for alle som er involvert og jobber rundt familien, familien selv, skolen, barnehage og helsepersonell: Hvordan kan vi på en omsorgsfull og verdig måte få foreldre til syke barn til å være oppmerksomme på hvordan deres friske barn har det når de selv sliter og er sårbare? Hvilke reaksjoner bør foreldre og omverdenen være oppmerksomme på?

Det er også viktig å ta i betraktning om dette er søsken som er født inn i situasjonen eller er kommet til i ettertid.

Barn har også en egen evne til å godta og håndtere ting når de blir gitt en åpen og ærlig kommunikasjon.

Hvordan en best mulig ivaretar og støtter hele familien, det syke barnet og friske søsken er en sentral del av barnepalliasjon og har en klar forebyggende helseeffekt. Psykologen og annet helsepersonell har derfor en sentral rolle i et lindrende behandlingstilbud ovenfor søsken.

Share on LinkedInTweet about this on TwitterShare on FacebookShare on Google+