WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO) utvidet i 1998 indikasjonen for barnepalliasjon til å gjelde også livsbegrensende tilstander, alvorlig livstruende sykdom eller barn med forventet kort levetid.

Gi aktiv og helhetlig støtte til barnets fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som også innebærer støtte til familien. Ikke bare begrenset til kreft.

Lindringen begynner når diagnosen er stilt, og fortsetter selv om barnet ikke får behandling direkte rettet mot sykdommen. Helsepersonell må evaluere og lindre barnets fysiske, psykiske og sosiale plager.

Effektiv lindrende omsorg krever en bred tverrfaglig tilnærming som inkluderer familien og tar i bruk tilgjengelige ressurser. Dette kan bli implementert selv om ressursene er begrensede.

Lindrende omsorg kan gis i tilgjengelige omsorgsinstitusjoner, kompetansesenter, i kommunens helsesentre og i barnets hjem.

I mai 2014 ble det vedtatt en historisk resulosjon- den første globale på palliasjon WHA67.19 der alle medlemsland ble bedt om å bedre tilgangen til palliasjon som en del av helsetjenestene.

Barnepalliasjon får best uttelling som omsorg og behandling når dette introduseres tidlig I et sykdomsforløp. Barnepalliasjon øker livskvaliteten, samt bidrar til å redusere unødig lidelser, og sykehusinnleggelser og ikke minst unødig bruk av helse og omsorgstjenester.

WHO`s definisjon på Engelsk
Se link

Å integrere barnepalliasjon – en veileder fra WHO 2018  se link