Fokus på livet – helt til det siste

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er nytt styremedlem i FFB. Hun bærer med seg inn i arbeidet egne opplevelser av tap og sorg, tretti års ledererfaring, fem gledesråd og troen på at det viktigste er å fokusere på livet – også når det går mot slutten.

– Hvilke muligheter finnes? Hva kan vi forbedre? Hva kan gjøres for å legge til rette for at mennesker har det best mulig mens de lever? Vi må lytte til dem som er berørt. Det er de samme metodene vi benytter ovenfor mennesker som rammes av psykiske lidelser, sier Tove Gundersen.

– Jeg er opptatt av psykisk helse som fagfelt, og jeg tror det er mange likheter som kan komme til nytte når jeg nå skal få bidra inn i det meningsfylte arbeidet FFB gjør. Jeg ble så glad da jeg ble spurt, sier Tove Gundersen entusiastisk.

Gundersen er selv utdannet psykiatrisk sykepleier. Den kunnskapstørste 55-åringen har mastergrad i både helse og ledelse, i tillegg til å ha studert livssyn og etikk. Hun har tretti års yrkeserfaring bak seg som leder på ulike nivåer i spesialisthelsetjenesten, og siden januar 2012 har hun vært generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Gir mening

Noe av det hun brenner for kan oppsummeres i tre ord: Mestring, mening og likeverd.

– Det er viktig for oss mennesker å mestre, føle at det er en mening ved å stå opp om morgenen, sier hun.

Vi er dessuten sosiale vesener.

– Alle mennesker er prisgitt gode relasjoner, barn i enda større grad enn voksne. God psykisk helse er en vesentlig faktor for å ha det godt. Fokus på dette feltet er dermed helt avgjørende for å kunne skape bedre livsvilkår.

Det er gjort mye forskning på hva som bidrar til god helse og livskvalitet, sier foreningens nye styremedlem. Gundersen får ekstra kraft i stemmen når hun kommer inn på fem råd for hverdagsglede forankret i forskningen.

– Rådene er enkle, men gode – og jeg tror de har stor overføringsverdi inn mot foreningen og deres medlemsmasse, sier Gundersen.

De fem hverdagsglederådene lyder:

Knytt bånd
Etabler gode relasjoner og nettverk. Ikke begrens relasjonene til å gjelde noen få i den innerste sfæren og familien, men knytt gode bånd også utover dette. Barnehospice, et hjem utenfor hjemmet, vil være et godt bidrag og god hjelp for mange i så måte, mener Gundersen.

Vær aktiv
Å vie seg til en eller flere aktiviteter, være fysisk aktiv også i den perioden man er syk, er viktig.

Vær oppmerksom
Gjør ditt beste for å være til stede i øyeblikket

Fortsett å lære
Opplevelse av utvikling og mestring er viktig for alle – også for mennesker som befinner seg i en tilstand av ventesorg.

Gi til andre
Å få lov til å bidra og gi noe til andre, gir mye glede også til oss selv.

TAR TAK: Gundersen tror en av årsakene til at Norge fortsatt har en vei å gå innen palliasjonsfeltet, er at mye av ansvaret for å bære frem saken har vært lagt på skuldrene til dem med erfaringskompetanse: – Det er både fint og viktig med ildsjeler, men det er ikke alltid kreftene strekker til for mennesker som selv står i, eller har stått i, en hverdag med alvorlig syke barn. Det kan ingen heller forvente, sier hun. Foto: Rådet for psykisk helse

I livet

I møte med medlemmer av FFB har undertegnede journalist ofte fått høre at hjelpen de får kan være god hva gjelder den somatiske omsorgen, men nærmest fraværende når det kommer til den psykiske. Hva tror Gundersen dette skyldes?

– Det er ikke så enkelt å svare på, det kan være flere årsaker. En av dem er muligens at død fortsatt er et tabubelagt emne i samfunnet vårt. Å tilnærme seg alvorlig sykdom og død kan være skremmende for mange, folk kvier seg for å snakke om det som er vanskelig og vondt, reflekterer Gundersen og legger til:

– Dette kan også være en forklaring på hvorfor vi i mindre grad snakker om hva livet skal og bør inneholde for mennesker som er døende.

55-åringen mener vi bør etterstrebe mer kunnskap om psykisk helse.

– Det er noe vi alle har, men for mange er psykisk helse ensbetydende med psykisk uhelse. Denne manglende forståelsen av psykisk helse kan bidra til at vi distanserer oss fra det som har med død, men også palliasjonsarbeid, å gjøre, sier Gundersen.

Hun brenner for større åpenhet på alt som har å gjøre med psykisk helse.

– Ikke minst har vi fått oppleve det store behovet nå under Corona-situasjonen. Vi har sett over tyve prosent økning i selvmordstanker blant folk som henvender seg til hjelpetelefoner. Disse hjelpetelefonene har bare hatt kapasitet til å svare på halvparten av henvendelsene.

Det er de som er utsatt fra før som i størst grad blir rammet i utfordrende tider som den vi nå står i, opplyser Gundersen.

– Samtidig vil konsekvensene av nedstengningen ramme flere. Folkehelsa er satt under press. Mange trenger bistand på flere nivåer, og i enda større grad enn før, sier hun.

Bare det å kunne dele vanskelige tanker med noen hjelper ofte mye.

– Ingen problemer er for små eller store til å deles. Når vi først snakker om det som føles vanskelig, begynner vi også å tenke annerledes rundt det, sier 55-åringen.

Ingen av oss slipper unna vanskelige perioder, livskriser og sorg. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha fokus på livet, understreker hun.

– FFB har allerede gjort mye meningsfylt og godt arbeid her. Jeg støtter målsetningen og ambisjonen om å «gi liv til årene, fremfor å gi år til livene» fullt ut, sier Gundersen.

Hun mener dessuten det er smart å fokusere på livet for å oppnå enda mer oppmerksomhet rundt barnepalliasjon.

– Ikke bare gir fokus på livet mening, det gjør det også enklere å få gehør for tematikken.

Se mot verden

Gundersen mener Norge nå må se til andre land som har lykkes enda bedre enn oss med omsorgen for alvorlig syke og døende barn og deres familier.

– Vi har snakket om palliasjon i mange år her i Norge, men hovedsakelig for voksne. Det er som om barna har forsvunnet litt, sier Gundersen.

Hun mener det er på høy tid at Norge får sitt første barnehospice.

– Slik jeg ser det er det ikke snakk om at barnehospice skal erstatte noe. Tvert imot, det skal være et supplement til de allerede etablerte tjenestetilbudene. Ved å lære av andre land på dette feltet har vi alle muligheter til å spisse og utvikle dette tilbudet for de familiene som trenger det, sier hun.

Gundersen tror og et slikt tilbud kan bidra til å skape mer likeverdighet.

– Noen har allerede familiemedlemmer og et godt nettverk rundt seg som hjelper dem med å få hverdagen til å gå rundt, mens andre familier vil ha et større behov for et slikt «hjem utenfor hjemmet».

AKTIV: FFBs nye styremedlem får energi av å være i bevegelse. Dansing er en aktivitetene som har hjulpet henne gjennom vanskelige perioder i livet. Foto: Privat

Dans som terapi

Tove Gundersen fremstår både klok og mild, men hun snakker med ild i stemmen. I tillegg til det sterke engasjementet, beskrives hun som faglig dyktig og med stor arbeidskapasitet.

– Hvor henter du energien fra?

– Jeg har vært heldig. Jeg vokste opp i en forutsigbar, trygg familie, jeg har selv fem, friske barn som har det godt, jeg har gode rutiner, mye energi og sover godt om natta, sier hun og smiler.

– Jeg henter også energi fra aktivitet. Fysisk og psykisk helse henger sammen, legger FFBs nye styremedlem til.

For hennes del skjer aktiviteten gjerne i form av dans på treningssenteret.

– Gruppetimer med latino, salsa eller lignende gir meg masse påfyll! Siden jeg får energi både av å være i bevegelse og sammen med andre, er dans perfekt for min del. Dersom jeg ikke hadde hatt dansen i de tøffeste periodene av livet, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, sier Gundersen.

Selv om hun føler seg heldig, har nemlig ikke livet kommet uten tunge slag.

– To av søsknene mine fikk kreft og døde tidlig. Også mannen min døde av kreft da han var 43 år gammel, sier Gundersen i litt senket stemmeleie.

Hun har stått midt i det flere ganger. Ansikt til ansikt med døden, og sorgen – både før og etter. Kanskje nettopp derfor er hun så opptatt av livet:

– Livet kommer med mange tilfeldigheter, det er mye vi ikke styrer selv. Jeg visste ikke at mannen min skulle få en sykdom som gjorde at han døde få måneder etter diagnose-tidspunktet. Ingen av oss vet hva morgendagen vil bringe. Nettopp derfor må vi leve her og nå. Være åpne og rause med hverandre, sier 55-åringen med fornyet kraft i stemmen, før hun sender disse siste ordene ut for å møte våren:

– Det handler om å gjøre alt vi kan, dagen i dag.

Hjelp oss å hjelpe

Foreningen for barnepalliasjon jobber for helhetlige, gode og fleksible løsninger for de syke barna og deres familier. Dersom du ønsker å hjelpe oss i arbeidet, kan du tegne støttemedlemskap, eller gi en gave her.