Kroppen min er bare én del av meg

Å bli fysisk syk kan gi alvorlige psykiske reaksjoner. Det har ikke helsevesenet tatt tilstrekkelig inn over seg. Med revisjon av Nasjonal sykehusplan er tiden inne. Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin 15.08.18

Å bli fysisk syk kan gi alvorlige psykiske reaksjoner. Det har ikke helsevesenet tatt tilstrekkelig inn over seg. Med revisjon av Nasjonal sykehusplan er tiden inne.

I dag vet vi stadig mer om hvordan psykiske og fysiske helseutfordringer opptrer samtidig og påvirker hverandre:

  • Har du angst og depresjon, er sannsynligheten større for at du også får hjerte-kar sykdom.
  • Har du kroniske søvnproblemer dobles risikoen for å utvikle depresjon senere i livet.
  • Er du redd for sprøytestikk, er det vanskelig å sette insulin dersom du har diabetes.

Om lag hver tredje pasient med en langvarig somatisk sykdom har i tillegg psykiske helseproblemer. Nesten halvparten av dem som har psykiske helseproblemer, har somatisk sykdom som ekstrabelastning. For mange kan det å bli syk gi alvorlige sorgreaksjoner, som ofte både har fysiske og psykiske uttrykk.

Denne helheten i hvordan psyke og soma virker sammen, har ikke helsevesenet tatt tilstrekkelig inn over seg. Derfor har vi – 15 organisasjoner for pasienter og helsepersonell – gått sammen om en Nasjonal allianse for helsepsykologi i somatikken. Vi mener tiden er inne for et nasjonalt løft på feltet: Nasjonal helse- og sykehusplan som nå skal oppdateres, må ta de praktiske konsekvensene av at somatiske helseplager og/eller sykdom ofte medfører psykologiske og sosiale utfordringer.

  • Behandling av somatiske helseplager må inkludere tiltak for psykisk helse, uansett pasientens alder, stadium i pasientforløpet (fra akutt til palliativ behandling) og sykdommens varighet.
  • Somatiske avdelinger bør ha knyttet til seg tverrfaglig kompetanse som er nødvendig for at de skal kunne følge opp den psykiske tilstanden til somatiske pasienter i spesialisthelsetjenesten.
  • Helsetjenestene må sørge for at også den pårørende blir ivaretatt. Både av hensyn til den pårørende selv og for å kunne mobilisere den viktige ressursen pårørende kan være for pasienten.

 

Somatisk sykdom kan påvirke identitet og selvbilde, redusere autonomi og kontroll, og skape bekymring og frykt. Vår evne til å delta aktivt i behandlingen kan bli alvorlig svekket. For å kunne mobilisere pasientens egne ressurser, kan psykologien være et effektivt verktøy: For å få tanker, følelser og atferd med på laget slik at pasienten blir en aktiv medspiller i behandlingen, og kan møte utfordringene det medfører å leve med langvarig sykdom på en konstruktiv måte:

  • Få til livsstilsendringene som er livsnødvendige ved diabetes.
  • Takle en hverdag med medfødt hjertefeil som krever kronisk oppfølging, medfører fysiske og psykiske begrensninger og for noen usikkerhet rundt forventet levetid.
  • Leve videre som barn/ungdom etter ferdig kreftbehandling med seneffekter.
  • Møte den tunge ventesorgen fram til livsavslutningen til en døende og ivareta pårørendes (både barn og voksne) før og etter dødsfallet for å forebygge at sorg blir til sykdom.

Derfor må helsetjenestene se psyke og soma i sammenheng. Vi må unngå uønskede helsemessige utfall, som noen ganger ikke oppleves før i voksenlivet

Derfor ber vi om at Regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan legger til rette for et helhetlig helsetilbud med flerfaglige somatiske avdelinger som er bemannet både med medisinsk og psykologfaglig kompetanse. Slik kan vi gi pasienten større plass i førersetet for egen behandling. Slik kan vi utvikle et helsevesen som bygger på følgende grunnleggende erkjennelse: Kropp og sinn henger uløselig sammen. Kroppen min er bare én del av meg.

 

Den nasjonale alliansen for helsepsykologi i somatikken består av :

Barnekreftforeningen

Barnesykepleierforbundet

Blodkreftforeningen

Diabetesforbundet

Foreningen for barnepalliasjon

Foreningen for hjertesyke barn

Foreningen voksne med medfødt hjertefeil

Føflekkkreftforeningen

Hospiceforum

Landsforeningen for uventet barnedød

LEVE

Norsk psykologforening

Norsk revmatikerforbund

Rådgivning om spiseforstyrrelser

Vi som har et barn for lite

Teksten som ble publisert i DM kan leses her