At livet har en begynnelse og slutt, er det noen som kjenner ekstra på i disse dager. Jeg vet ikke hvordan ditt forhold til julen er, men jeg elsker den. Samtidig hater jeg den også.
Kanskje må jeg bare innse at jeg alltid vil ha et dobbelt sett av følelser knyttet til høytiden. Jeg kjenner mange som sikkert går en spesiell jul i møte – en første jul uten. Kanskje du også er en som har ambivalente følelser knyttet til julen?
Nå nærmer vi oss den høytid igjen, den som kommer hvert år. En høytid som jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hvilket forhold jeg skal ha til. Julen. I barndommen min var julen alltid magisk, og forventningene og ønskene ble alltid oppfylt. Mine foreldre var utrolig flinke til å skape gode rammer rundt julen. Gjennom barndommen min fikk jeg en god innføring i tradisjonell julefeiring, med alt det tilbehøret som hører den norske julehøytiden til. Pakker, nisse, mat og ikke minst varmen, duftene og lyset som denne høytiden bringer inn i mørketiden. Planlegging av alle detaljer fra A til Å og mammas lister som var uendelige lange, husker jeg. Som storesøster i en flokk på tre, var det å se min lillebrors forventinger magisk.
I 1992 på selveste julaften, skulle jeg oppleve den største julemagien og julegaven av dem alle i mitt liv. Jeg må spole tiden tilbake - tilbake til 2010. Kan jeg våge å gå inn i det rommet igjen med tankene og alle de følelsene det innebærer? Jeg kjenner hjertet knyter seg litt. Tårene sitter også lettere i øyekroken min! Jeg føler meg litt skjør. Noe jeg alltid er på denne tiden av året. Det er lettere å huske den første julen med enn uten.
I 1992 ble altså livet mitt totalt forandret - mitt perfekte barn ble født. På en liten fødestue i nord. Jeg kan huske at det var pyntet til jul, ikke bare på fødestuen, men også hjemme. Alt lå til rette. Og forventingene til denne jula var enorme! Den største julegaven jeg kunne ønske meg, skulle bli en realitet. Jeg ble mamma for første gang, og det på selveste julaften, eller natt til julaften kl. 00.30 for å være presis. Julegaven min ble en jente på 3390 gram og 49 centimeter. Blå øyne og svart hår hadde hun da hun entret verden.
Denne julegaven skulle jeg få hele 17 bursdager og julaftener sammen med. En høytid som jeg elsket som barn og som gav lys og varme på den mørkeste tiden i året. En høytid som nå også min perfekte jente ga en ekstra dimensjon til og lyste opp. Julen med deg i livet vårt var virkelig en gave. Selv om jeg skulle ønske at det varte mer i enn bare 17 år. Jeg kjenner alltid på et ekstra tomrom nå i denne høytiden kanskje også ensomheten. Jeg kjenner på smerten over at mitt andre barn også må oppleve dette. Julen uten blir aldri den samme. Jeg visste jo at den siste julen vår i 2009 ble totalt annerledes. Du var veldig syk da og klar for å ta farvel. Den siste julen vi hadde sammen, kan jeg på mange måter huske bedre enn den første julen uten. Og det er så uvirkelig å tenke tilbake på. Det er så lenge siden, men samtidig i går. Den første julen er som et fjernt minne. Kanskje underbevisstheten min har visket den bort? Fordi det er for smertefullt.
Den første julen uten vil alltid være et fjernt minne - og julen uten Andrea vil alltid ha en dobbelthet i seg. Det jeg vet er at det er mange som skal feire sin første jul uten også i år, enten det er et barn som har gått bort, en far eller en mor, en besteforelder eller bror. Det være seg om det skyldes dødsfall eller brutte relasjoner. Det er mange ulike grunner. Like mange ulike grunner som det er mennesker, tenker jeg.
«En håndfull av sekunder av evighet har livet gitt oss til å tenne stjerner, lage varme og skape bilder. «En håndfull av sekunder til å sette spor i et hjerte», skriver Tove Houck. Ting går aldri over, men livet går videre, og selv om de vi elsker eller har elsket ikke er her fysisk sammen med oss, vil de alltid være i våre hjerter og alltid med oss. Så julen uten vil alltid ha den doble dimensjonen – men vil aldri være helt uten. Så til deg som har mistet et barn: Når du ser på himmelen og på stjernene, tenk da på at barnet ditt ser tilbake på deg. Du husker dem ofte - i dag - i morgen - om natten – når du ser på stjernene. En dato. En sang. En lukt. Et sted. Minnene bærer vi alltid med og er vi aldri uten.
God julehøytid og ekstra styrkeklemmer til deg som har første jul uten.