Norge på bunnivå i Europa innen barnepalliasjon

EAPC Atlas of Palliative Care in Europe

Dette Atlaser er en studie som er gjort av universitetet i Navarra i Spania og har gått over to år. Rundt 4,5 millioner europeere dør hvert år mens de har behov for palliativ behandling, samtidig som vi vet at det finnes 6388 spesialiserte palliative tjenester. Arbeidet med Atlas of Palliative Care in Europe, er koordinert av Carlos Centeno som er hovedforsker i ATLANTES-programmet ved Institute for Culture and Society (ICS) og leder for palliativ medisin ved Clínica Universidad de Navarra (Spania). Selveste initiativet er fra European Association for Palliative Care (EAPC).

51 europeiske land er analysert og det er anslått at rundt 4,5 millioner mennesker dør hvert år med helserelaterte plager. Atlaset omfatter datarapporter fra 321 internasjonale eksperter fra 51 land, og ifølge disse ekspertene er 47 % av disse tjenestene konsentrert i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia.

40 % av de europeiske landene har kun halvparten av antall tjenester som anbefales av European Association for Palliative Care (EAPC), nærmere presisert to per 100 000 innbyggere.

Programmer for barnepalliasjon finnes integrert i 38 land- Norge 0

Atlaset minner oss på om at det ikke bare er den voksne befolkningen som trenger palliativ behandling: 140 000 europeiske barn dør hvert år – over 4000 barn i Norge har behov for barnepalliasjon – 38 land i Europa har spesifikke palliative programmer for barn og Norge er ikke blant disse! 20 land i Europa har også spesialisert barnepalliasjon.

Norge er altså på bunnivå når det gjelder barnepalliasjon sammenlignet med våre naboland som Sverige og Danmark. Tyskland, England og Irland er helt klart lengst fremme i barnepalliasjon, noe som vi også er klar over. FFB er kjent med at OUS i april i år har etablert et palliativ team.

Helseministerne i Norge

Natasha Pedersen, generalsekretæren i FFB som er på verdenskongressen har også bidratt med informasjon til Atlaset og lover at Helseministerne Bent Høie, skal få et eksemplar. Dette gir også viktig informasjon som kan styrke og bidra ytterligere til NOU 2017:16 «På liv og død». Regjeringen har sagt at de vil komme med en Stortingsmelding på palliasjon og her vil også dette dokumentet kunne bidra med verdifull kunnskap.
«Atlaset bekrefter ytterlig situasjonen vi har i Norge når det gjelder barnepalliasjon – Og dette må våre myndigheter i større grad ta innover seg. Vi trenger et reelt løft i barnepalliasjon og vi trenger en tydelig politisk ledelse på dette feltet. Jeg har i alle år sagt at vi har muligheten til å få til en fantastisk standard på dette feltet. Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt! Vi har et svært godt potensiale for å gjøre ting riktig, men da trenger vi tydelighet, en retning og vilje til endring! Miljøene i Norge må også samarbeide i større grad enn de har gjort til nå. FFB er en brukerorganisasjon med medlemmer som er både berørte og helsepersonell. Vi sitter med 10 års kunnskap og kan gjøre mye – men det må på plass en tydeligere, mer strategisk og helhetlig retning på barnepalliasjon enn vi har hatt til nå. Arbeidet til nå er preget av stykkevis og delt og langt fra helhetlig»- sier Pedersen.

Atlas of Palliative Care in Europe- den tredje utgaven

I den tredje utgaven ser også Atlas på, for første gang, problemer som integrering av palliativ behandling i primærbehandlingen og i andre områder, frivillighet innen palliativ behandling og arbeidet som profesjonelle organisasjoner utfører i utviklingen innenfor dette feltet.

Tolv land har systemer for å identifisere pasientenes behov for palliativ behandling under primærbehandlingen, selv om de fleste tilbyr dette i den siste måneden av livet. Likeledes integrerer ti land tidlig palliativ behandling innen onkologi, åtte land innen kardiologi og 14 i aldershjem eller i langsiktige behandlingstjenester. Når det gjelder levebestandigheten til denne yrkesgruppen påpeker forskerteamet at opptil 41 land har en eller annen form for nasjonal palliativforening.

Om man ser alle de 51 analyserte europeiske landene under ett er det anslått at rundt 4,5 millioner mennesker dør hvert år med helserelaterte plager samtidig som det finnes 6388 spesialiserte palliative behandlingssteder i regionen. 47 % av disse befinner seg i kun fire land: Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia. 40 % av de europeiske landene har kun halvparten av antall tjenester som anbefales av European Association for Palliative Care (EAPC), nærmere presisert to per 100 000 innbyggere. Atlaset bekrefter at Norge kun har 61 tjenester innen palliasjon og er på trettende plass i land i Europa når det gjelder tjenester inne palliasjon. Sverige er det eneste landet i Norden som ligger før oss og på en sjette plass. Norge trenger altså å etablere hele 44 tjenestetilbud innen palliasjon for å følge disse anbefalingene.

Utdanning og juridisk rammeverk

For å opprettholde denne fremdriften understreker forskerne hvor viktig det er med opplæring. De informerer om at 13 land har obligatorisk palliativ opplæring for mer enn 50 % av medisinstudentene og i ni land for mer enn 50 % av sykepleiestudentene. I størsteparten av Vest-Europa er palliativ medisin anerkjent som en spesialitet, underspesialitet eller et spesifikt kompetanseområde.

Et annet bemerkelsesverdig aspekt refererer til de juridiske rammeverkene, som er utviklet for å regulere tilbudet av de palliative tjenester: de fleste land har etablert juridiske rammeverk for palliativ behandling og åtte land har rapportert om spesifikke lover og 63 % av landene har andre lover eller forskrifter.

Last ned Atlaset