– Norge trenger gode tilbud i rommet mellom det offentlige og private

FFBs nye styremedlem Peter Allan kommer fra Skottland, der hospice er en naturlig del av bredden i helsetjenester. – Jeg stusser over at Norge har hengt etter på området, sier 36-åringen som etter 13 år her i landet også har gjort seg noen tanker om årsaken.

Han vokste opp i Ayr i Skottland der hospice allerede i hans barndom for tre tiår siden var et godt etablert tilbud, og en naturlig del av lokalsamfunnet.

– Frivilligheten stod sterkt. Jeg husker hvordan både idrettslag og foreninger bidro med innsamlinger til hospicet – som var for voksne, sier Peter, og fortsetter:

– Ayr etablerte også tidlig et tilbud til syke barn og deres familier. Selv om det ikke var et like bredt tilbud som et hospice, der man også har medisinsk høy kompetanse og mulighet til å få tilbringe barnets siste tid for dem som måtte ønske det, så var det et fint tilbud hvor familiene og barna kunne få et kjærkomment avbrekk fra hverdagen. Et fristed for å hente nye krefter og energi. Som en liten ferie kan du nesten si.

Den tredje sektor

Peter har stusset over at Norge ikke har hatt like gode tilbud på området. Han tror en del av forklaringen bunner i misforståelser.

– Jeg tror kanskje en del nordmenn er skeptiske fordi man feilaktig får assosiasjoner til snikprivatisering og velferdsprofittører.

Her er det i stedet snakk om noe annet, «The third sector» som den kalles i Storbritannia, opplyser Peter.

– Dette er tilbud som involverer en god dose både frivillighet og veldedighet. Jeg mener samfunnet absolutt er tjent med slike tilbud i mellomrommet mellom private og offentlige tjenester. Det offentlige er gode på det de kan, men det finnes huller der. Disse hullene kan tettes ved hjelp av andre aktører, til gode for brukerne, sier 36-åringen som til daglig selv jobber som regnskapsfører for Agder fylkeskommune. Det var også regnskapsførerjobben som brakte ham i kontakt med Foreningen for barnepalliasjon.

– Jeg jobbet den gangen for et firma som hadde foreningen som kunde. FFB skilte seg ut, ettersom vi nesten utelukkende hadde private selskaper i kundeporteføljen. Jeg satte meg godt inn i feltet og sakene FFB jobber med, og ble godt kjent med foreningen, forteller Peter.

Sorgen

Sammen med sin norske kone har han to friske barn, 1 og 4 år gamle. Ekteparet har likevel følt sorg og tap tett på egen kropp. I 2018 mistet de nemlig et barn mens det fortsatt var i mors mage. Av den grunn har også debatten som har rast den siste tida – med diskusjoner rundt hvor hvor grensa for selvbestemt abort skal gå i lys av når fosteret nærmer seg levedyktighet – vært litt ekstra sensitiv.

– Jeg ønsker ikke å ha en sterk mening i den debatten. Det er et følsomt tema, og det oppleves individuelt og ulikt hos de som gjennomgår noe slikt. Selv mistet vi som følge av spontanabort relativt tidlig i svangerskapet, men vi opplevde det likevel som et tapt barn. Vi hadde begynt å prate med skapningen som vokste der inne, og hadde sånn sett allerede et forhold til barnet. Det ble en sorg etterpå, helt klart.

Oppfølgingen fra helsevesenet i etterkant opplevde de som mangelfull.

– Vi fikk god, respektfull behandling på sykehuset, men da vi dro var det slutt på hjelpa. Alt vi fikk med i «verktøykassa» for tida som fulgte var en oppfordring om å kontakte fastlege, dersom vi trengte det. Jeg syntes det var merkelig. Også på dette området vet jeg at det finnes bedre oppfølging i Skottland og andre land for dem som erfarer liknende tap. Heldigvis har dette blitt et viktig politisk tema i Norge de siste årene, og det kom en lovendring i 2020 som jeg håper skal sikre bedre oppfølging framover, sier Peter.

Mer enn et tall-talent

Selv om han ser forbedringspotensial på enkelte områder i det norske helsevesenet, noe han selv ønsker å være med og påvirke gjennom styreinnsats for FFB, gjør Peter det klart at han stortrives i Norge.

– Ja, helt klart. Jeg ser ikke for meg at vi skal bo noe annet sted.

– Hva bruker du tida til når du ikke er opptatt med jobb eller styreverv?

– Med to barn hjemme må jeg nok si at det er begrenset med tid til andre ting, sier Peter. Han slipper ut en lett latter, før han tilføyer:

– Jeg spiller piano og har bachelorgrad i musikk, men nå blir det mest som en hobby. Ellers har jeg et stort behov for å være sosial, og liker veldig godt å være sammen med venner. Jeg har mange venner både i Skottland og i England, så jeg håper virkelig snart det blir lettere å reise. Det har vært vanskelig lenge nå.

Forhåpentligvis er det like før samfunnet og grensene åpnes mer opp, men inntil det skjer er vi i foreningen i alle fall glade for at vi kan ønske den gode mannen fra Ayr velkommen inn både i styret og i FFB-familien.

Hjelp oss å hjelpe

Foreningen for barnepalliasjon jobber for helhetlige, gode og fleksible løsninger for de syke barna og deres familier. Vil du støtte vårt arbeid? Bli medlem eller VIPPS en gave til 11491.
Tusen takk for ditt bidrag.

Motta vårt nyhetsbrev?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdatert informasjon om vårt arbeid.

Takk for din interesse!