Klinisk Helsepsykologi
Klinisk helsepsykologi er et fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter anvendes i behandlingstilbud, rehabilitering, palliasjon og helsefremming for pasienter med somatiske helseplager eller sykdom, symptomer eller funksjonshemning, eller for pasienter med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske. Pasientens pårørende er også en viktig målgruppe, både som deltager i hjelpetilbudet eller ut fra deres egne behov for å bli ivaretatt. Klinisk helsepsykologi bygger på en biopsykososial tilnærming. Pasientens evne til å mestre det å leve med en somatisk helseplage eller sykdom, hvilken støtte man får fra pårørende og hvilken erfaring man har fra tidligere har betydning for både sykdom og psykiske reaksjoner på sykdommen. I en helhetlig behandlingstilnærming sees disse faktorene i sammenheng. En slik forståelse gir utgangspunkt for kliniske helsepsykologiske tiltak rettet både mot individet og systemer rundt pasienten.
De psykologiske aspektene i palliasjon
Barnepalliasjon er en aktiv og total omsorg, fra det punktet en diagnose om alvorlig livstruende sykdom eller tilstand stilles. Det omfatter fysisk, psykisk, sosiale og åndelige elementer og fokuserer på forbedring av livskvaliteten for barnet / ungdommen, og støtte til hele familien, inkludert søsken og besteforeldre.
Barnepalliasjon/ palliasjon må bli integrert i psykologutdanningen, som en spesialitet eller at en spesialitet i helsepsykologi får et vesentlig innslag av palliasjon. Psykolog er på lik linje med annet helsepersonell, en selvfølgelig profesjon i det palliative arbeidet og i teamene. Det er flere faktorer som ligger til grunn for etablering av en spesialitet for palliasjon til psykologene og den spesifikke kompetanse er etterspurt hos brukere. Psykologene som profesjon har en viktig rolle her og dette relatert til at psykologen bør eller er direkte involvert i pasientene og kan veilede familier. De kan også bidra til å utdanne, forske, veilede og har en viktig rolle i teamet rundt pasientene og familiene. De kan også være en viktig support for ansatte som jobber i palliasjon. Det er mange områder i palliasjon der det er behov for psykologkompetanse – både i forhold til ventesorg og sorg, samhandlingsvansker, krisereaksjoner, hemmende depresjoner og angstlidelser, og andre psykiske vansker.
European Association for Palliative Care (EAPC)
EAPC adresserte i 2013 spørsmålene om utdanning og opplæring av palliasjon til helsepersonell. Det er allment anerkjent at palliasjon er aktuelt på tvers av en rekke helsetjenester fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten. Alt helsepersonell og andre involverte som jobber med barn, bør kunne gi riktig palliasjon og trenger dermed å bli opplært til å gi den høyeste mulige standard for barnepalliasjon for å møte de utfordrende behovene som barna og familier står ovenfor, uavhengig av diagnosen. Visse aspekter av utdanning og opplæring er av nødvendighet og disiplin-spesifikke. En arbeidsgruppe i EAPC ble nedsatt for å de hvordan man kunne styrke utdanningen for psykologene i palliasjon, og det ble utviklet retningslinjer for etterutdanning.
Anbefalinger fra FFB
Våre anbefalinger til Psykologforeningen, er at det bør etableres en spesialitet for fagområdene klinisk helsepsykologi. Barnepalliasjon og palliasjon må bli integrert i psykologutdanningen, som en spesialitet eller at spesialiteten i helsepsykologi får et vesentlig innslag av palliasjon. Psykologen er en selvfølgelig profesjon i det palliative arbeidet i andre land og har en viktig rolle. Ønsker du å lese hele vårt høringsinnspill? Da kan du klikke her
Psykologforeningen skal avgjøre dette på landsmøte nå den 20.- 22. november.
Leder for Psykologforeningens fagutvalg for klinisk helsepsykologi, Borrik Schjødt, mener tiden er inne for å føye ytterligere et fagfelt til Psykologforeningens spesialistutdanning- Du kan lese mere om dette her
