Styrket rettigheter for søsken til alvorlig syke og døende barn

I 2009 ble det innført endringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven for å sikre at helsepersonell ivaretar informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn kan ha når de er pårørende til foreldre med alvorlige helseproblemer. Nå blir dette en plikt, om lovforslaget går igjennom i stortinget. – Et lovforslag som også vil styrke rettighetene for søsken til alvorlig syke og døende barn.

Pasientens helsetjeneste er også barn og unges helsetjeneste. Nå foreslår regjeringen lovendringer som skal styrke å tydeliggjøre barn og unges rettsstilling som pasient og bruker. Barns rett til å motta informasjon og bli hørt ved bruk av helse- og omsorgstjenester skal fremgå direkte av lovens bestemmelse om rett til medvirkning. I dag framgår det bare som en tolkning av loven.

For å styrke den faktiske og rettslige situasjonen også for barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblem, og etterlatte etter foreldre og søsken som dør, vil den nye lovforslaget innføre en endring i forhold til at det blir en plikt for helsepersonell til å identifisere og ivareta også disse sårbare barnas informasjons- og oppfølgingsbehov.

– De foreslåtte endringene er en riktig utvikling og regjeringen har over lengre tid løftet barn som pårørende. Vi har inkludert pårørende, brukerne og pasienten i større grad og de er blitt hørt. Dette er også en erkjennelse av at barn til alvorlig syke søsken trenger å bli sett og tatt på alvor. – Når vi snakker om pårørende må også søsken til alvorlig syke søsken også sees- sier Kari Kjønaas Kjos, leder i Helse- og omsorgskomiteen. Natasha Pedersen i FFB sier at fokuset har i stor grad til nå vært på barn til alvorlig syke voksne, og i barnepalliasjon er dette å se søken en selvfølgelighet. Å være søsken eller få et søsken til et barn med en alvorlig og livstruende sykdom er krevende. Hva søsken opplever og forstår, og hvordan de reagerer, er avhengig av alder. Med lovforslaget vil søsken også få rett til oppfølging, men det er samtidig avgjørende at dette ivaretas med høy faglig kompetanse i møte med det enkelte barn.

«Vi har inkludert pårørende, brukerne og pasienten i større grad under denne regjeringen og de er blitt hørt». – Det kom også mange gode innspill under høringen av lovforslaget og det fikk bred støtte sier Kjos.

– I pasientens helsetjeneste må vi lytte til dem det angår. Det må også gjelde de yngste blant oss. Det gjøres mye bra for barn og unge i helse- og omsorgstjenesten i dag, men jeg tror ikke vi er like flinke til å lytte til barn som det vi er til å lytte til voksne pasienter, sier helse – og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding fra regjeringen .

 

 

Lovendringer om:

1)     Barns rett til medvirkning og medbestemmelse

  • Barns rett til å motta informasjon og bli hørt ved bruk av helse- og omsorgstjenester skal fremgå direkte av lovens bestemmelse om rett til medvirkning. I dag framgår det bare av en tolkning av loven.
  • Fra barn er 12 år er det i dag en viss mulighet for helsepersonell til ikke å informere foreldrene når barnet har grunner for det som bør respekteres. Det skal innføres en snever adgang til heller ikke å informere foreldrene, når barnet er under 12 år og tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere foreldrene. Skal barn tørre å fortelle om alvorlige forhold, kan det være en nødvendig forutsetning at de får vite at det de forteller ikke automatisk vil bli videreformidlet. Dette kan i spesielle tilfeller være en like nødvendig forutsetning for alle barn, også de under 12 år.
  • Begrenset informasjon som er nødvendig for at foreldrene skal kunne oppfylle foreldreansvaret skal likevel gis til foreldrene. Det innføres et krav om at når slik informasjon skal gis, skal barnet orienteres.
  • Bestemmelsen om barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på vegne av dem skal justeres.
  •   Det skal følge av loven at fra et barn er i stand til å danne seg egne synspunkter om det samtykket dreier seg om, skal barnet få informasjon og anledning til å si sin mening før spørsmålet om samtykke avgjøres. Det skal gjelde senest fra barnet fyller 7 år.
  •  Det skal videre legges vekt på hva barnet mener i samsvar med alder og modenhet, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

2)    Barn som pårørende til søsken og etterlatte etter foreldre og søsken

Dette forslaget går fra helsepersonellets identifisering og ivaretar informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn til en plikt. Dette for å styrke den faktiske og rettslige situasjonen for barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer og søsken som dør.

 

 

Motta vårt nyhetsbrev?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdatert informasjon om vårt arbeid.

Takk for din interesse!