Suksess basert på frivillighet

I Vefsn kommune har de 20 års erfaring med frivillighet som supplement til det offentlige helsevesenet. Daglig leder i Termik, Lill Karin Aanes, er glad for at kommunen har omfavnet frivilligheten, og hun forstår ikke motstanden mot barnehospice i Norge. – Vi trenger gode tilbud som supplerer eksisterende helsetjenester, sier hun.

– Jeg blir så provosert over alt jeg leser fra motstandere av barnehospice – ofte med direkte feilinformasjon om hva et barnehospice er og skal være, og jeg undres hva motstanden skyldes? Er det uvitenhet og mangel på kompetanse? Uvilje? Føler de seg truet? Jeg forstår det ikke.

Lill Karin rister på hodet bak skrivebordet sitt i Mosjøen i nordlandskommunen Vefsn. Hun blir ikke bare sint, hun blir oppriktig lei seg også.

– Jeg har jobbet lenge med helsetjenester som ikke er en del av det offentlige helsevesenet, og jeg har vært så heldig å få besøke barnehospice både i Tyskland, Danmark og USA. Jeg skjønner ikke hvorfor mange her hjemme tilsynelatende ikke forstår hvilket verdifullt supplement dette er. De som har opplevd et barnehospice med egne øyne, får gjerne en aha-opplevelse. Den vanlige reaksjonen er: «Nå vet vi akkurat hva vi har savnet». sier 55-åringen.

Hun tror økonomi er det viktigste årsaken til støyen.

– Kampen om midler kan fort lede til krangler og sjalusi, så ja, pengene har nok ofte skylda. mener Aanes.

Motstandernes geografi-argument mener hun ikke slår hardt.

– Ett sted må man begynne. I framtida vil vi forhåpentligvis se flere barnehospice rundt om i Norge, basert på erfaringene fra Andreas Hus i Kristiansand, men vi kan ikke bygge alle på en gang. Inntil den dagen vi har flere, kan et barnehospice i sør bidra med masse god kompetanse rundt i hele landet, sier 55-åringen mens et smil erobrer ansiktet.

Til tross for brennende engasjement fremstår Lill Karin Aanes nemlig like varm og imøtekommende som den usedvanlig varme, solfylte høstdagen utenfor kontorvinduet.

Termik tar form

Som ung sykepleierstudent på begynnelsen av 90-tallet hadde Lill Karin en veileder ved navn Marjolijn Buitink. Den nederlandske sykepleieren skulle komme til å bli en viktig person for Lill Karins yrkesretning litt senere i livet.

Buitink jobbet som kreftsykepleier i Mosjøen. Hennes hjertesak var at pasienter som ønsket det skulle få være hjemme i den siste fasen.

– I 1996 var sykehus det eneste tilbudet her for dem som trengte smertebehandling. Marjolijn var vant med et bredere tilbud fra sitt hjemland. I Nederland hadde de nemlig hospice, som i stor grad var driftet på frivillighet. Ønsket var å få til noe liknende. Dermed så Termik dagens lys, forteller Lill Karin.

Stiftelsens verdigrunnlag er tuftet på en hospicefilosofi med tre viktige prinsipper:

Åpen dør, villige hender og varme hjerter.

– Det startet som et tilbud for å hjelpe kreftpasienter hjemme, men et par år senere var tilbudet utvidet til å gjelde alle som hadde behov for palliativ omsorg, forteller daglig leder.

Hennes egen inntreden i Termik skulle fortsatt drøye i noen år, men Lill Karin hadde igjen tett kontakt med Marjolijn Buitink som ansatt sykepleier da Mosjøen og Nordland fikk sin aller første lindrende enhet – i 2000. Buitink bidro med kurs for fagpersonalet.

Det tok ikke lang tid før den lindrende enheten tok imot de første frivillige – rekruttert via Termik.

– Jeg var en av dem som var litt skeptisk, men med god dialog opplevde jeg at vi raskt ble trygge på hverandre. Ordningen med frivillige bidro til å avlaste oss fagarbeidere. For eksempel ordnet de frivillige i stand flotte frokostbord som stod klare når pasienter og pårørende kom ut om morgenen.

Lill Karin omtaler ordningen som en gave til fagpersonellet.

– Den gjorde at vi fikk bedre tid til pasientene.

 

STORT BEHOV: Lill Karin går snart inn i sitt trettende år som daglig leder for Termik. Hun er overbevist om at behovet for frivillighet som supplement til den offentlige helsetjenesten bare vil øke i åra som kommer.

En suksesshistorie

I 2008 hoppet Lill Karin selv over, og begynte som daglig leder i Termik. Det gode samarbeidet med det offentlige har bare vokst seg sterkere i de 12 årene hun så langt har ledet Termik-skuta med trygg hånd.

Stiftelsen ønsker å støtte alvorlig syke mennesker og deres pårørende – enten de er hjemme, innlagt ved sykehus eller sykehjem. Termik skal være et supplement til det offentlige, der hvor kommunens hjelpeapparat ikke strekker til.

Den ideelle organisasjonen har i årenes løp kurset og hatt ansvaret for et stort antall frivillige. I Mosjøen har man nå hatt frivillige inne på lindrende enhet i tyve år, hundre prosent rekruttert via Termik.

– Hva er hemmeligheten bak suksessen?

– Vi har en samarbeidsavtale både med Vefsn kommune, med de enkelte enhetene og med besøkstjenesten – med brukerne selv rett og slett. Termik har og utarbeidet en håndbok for frivillighet, og vi lagde en fagdag som vi holdt for de ansatte da kommunen fikk sin nye lindrende enhet, Solina. Sammen utarbeidet vi en plan for hva vi kan gjøre for dem. Tillit er et nøkkelord.

Oppgavene innebærer for eksempel å lage til frokost, eller matbrett som leveres på rommet til dem som ønsker det, være til stede for samtaler og kanskje gå tur sammen med pårørende som har behov for en pause fra sykdomssnakk.

Andre tilbud via Termik omfatter besøkstjeneste – der man reiser hjem til den som er syk, våketjeneste, ledsagertjeneste – både lokalt og ut av byen (sistnevnte i samarbeid med Pasientreiser) dersom en pasient for eksempel må reise til sykehus i Bodø, Tromsø eller Oslo, oppsøkende kiosktjeneste i kommunen – et tilbud som er viktigere sosialt sett enn varene som tilbys, samt minnestund for pårørende som har mistet sine kjære i året som har gått.

 

NÆRKONTAKTER: De frivillige ved Termik har gjerne ansvar for å følge opp samme person over tid, også når pasienten må reise ut av kommunen. Kontinuiteten er med på å skape trygghet for brukerne.

Oasedagen

En av Termiks aller mest verdsatte tjenester er «Oasedagen». Den arrangeres to dager i uka, mandager og onsdager.

– Dette er et dagtilbud for alvorlig syke og døende som bor hjemme. De blir hentet i hjemmet sitt, og fraktes til et lokale vi får låne gratis ved Vefsn sykehjem. Her blir det servert både frokost, middag og dessert – sammen med ulike aktiviteter som diktlesing, ord for dagen, lett trim, spill, musikk og sang. Tilbudet favner mennesker som gjerne er så syke at de ikke kommer seg ut i lokalsamfunnet. Denne dagen gir dem mulighet til å holde seg oppdaterte på det som skjer – i hyggelig samvær med andre, forteller Lill Karin.

8 personer får være med én gang i uka hver, slik at tilbudet totalt favner 16 personer.

– Dagen kjennetegnes av mye humor og glede. Den blir et fristed, en oase, fra resten av hverdagen. Vi er svært glade i denne dagen, og da vet jeg at jeg snakker både for dem som benytter seg av tilbudet, og de frivillige. De frivillige på Oasedagen slutter aldri, sier 55-åringen med smil i stemmen.

Som daglig leder tar hun seg av koordineringsjobben rundt alle tjenestene – sammen med kollega Sigrid Sørdal, sistnevnte ansatt i 40 prosent stilling.

– Lønnet koordinator er en av årsakene til at frivilligheten har fått en viktig plass i kommunens helsetjenester. Både de kommunale tjenestene og de frivillige slipper selv å bruke tid på administrasjon. Den lindrende enheten vet også til enhver tid hvor mange frivillige som kommer. Dersom vi én dag ikke skulle ha mulighet til å sende folk, får de beskjed på forhånd. Forutsigbarhet og tillit er nøkkelord, sier Lill Karin.

Tilliten har utviklet seg over dager, måneder og år.

– Det tar tid å bygge tillit. Som sykepleier ved den nystartede lindrende enheten i Mosjøen for tyve år siden, kjente jeg som sagt tidligere selv på en skepsis. Men med god dialog ble vi trygge på hverandre. De frivillige følte seg inkludert og fikk sine faste oppgaver – som igjen innebar en avlastning for fagpersonalet.

Lill Karin tenker seg om et par sekunder bak kontorpulten sin:

– Jeg tror det er en fordel at jeg har erfaring fra begge sider.

De frivillige

Fremover skal Termik inn i et nytt samarbeid – med miljøterapitjenesten i kommunen. Det innebærer at de også skal jobbe inn mot den palliative tjenesten for barn.

– I den forbindelse vil vi se på muligheten for kurs sammen med FFB. Natasha (Pedersen journ. anm.) har allerede vært her flere ganger og deltatt på fagdager. Vi er glade for samarbeidet med FFB, sier Lill Karin.

Termik opplever stabilitet og stor lojalitet fra de frivillige. Mange har bidratt i en årrekke, noen har vært med helt fra starten.

– Hvem er disse frivillige menneskene?

– Vi har i dag rundt 100 frivillige. En del av dem er pensjonister som har fått frigjort ekstra tid, men aldersspekteret er stort. Du kan gå inn i frivillighetsarbeidet hos oss fra fylte 18 år. Den yngste vi har hatt er faktisk 14. Ungdommer har nemlig mulighet til å bidra, men da ifølge med voksne. De eldste frivillige er i andre halvdel av 80-årene. Vi har både damer og menn. Når de gjelder mannfolka ser vi at de gjerne har et ønske om å gjøre noe fysisk som sitt bidrag. Vi har også fremmedspråklige bidragsytere. Med andre ord, spekteret av frivillige er stort.

Stort er også behovet for frivillighet i helsetjenestene, og det er grunn til å tro at behovet bare vil bli større i framtida, i takt med at andelen eldre i samfunnet øker.

– Vi må allerede si nei til ganske mye. Det er et ressursspørsmål, og vi har dessverre ikke kapasitet per i dag til å bidra alle steder som har behov for frivillighet.

 

ÅPEN: Lill Karin har vært opptatt av omsorg så lenge hun kan huske, og er vant til åpenhet rundt sykdom og død. Hun hadde selv en mor som døde av kreft, og var åpen hele veien. – Jeg er ydmyk og takknemlig over å få være til stede i den siste fasen av menneskers liv. Alle historiene fra et levd liv kommer gjerne opp igjen i sluttfasen. Å få lov til å bidra og være nær i den siste tiden, gjør noe med deg. Det kan også bli noe veldig fint, sier 55-åringen.

Måtte stenge

Annerledesåret 2020 har bydd på ekstra utfordringer og uforutsigbarhet – også her ved Termik. På grunn av pandemien måtte tilbudene stenges ned i vår og sommer. I slutten av juli startet noen av dem opp igjen, med tilpassede smitteverntiltak.

I perioden Termik måtte holde lukket, benyttet de sjansen – i samarbeid med Mosjøen sanitetsforening – til å ringe alle personer i kommunen over 78 år.

– 1133 personer ble oppringt med spørsmål om hvordan de hadde det, og om de trengte hjelp til noe. Telefonrunden ga oss samtidig oppdatert informasjon som vi tar med oss videre, uavhengig av korona, om hvem i kommunen som har behov for ekstra støtte og omsorg. Nå ringer vi alle som ønsker det én gang i uka, sier Lill Karin, før hun legger til:

– Vi har uten tvil en ny «folkesykdom» i landet vårt som heter ensomhet.

Hver dag gjør hun og de hundre frivillige, gode hjelperne i Vefsn det de kan for å kjempe mot ensomheten, og tenne et lys – både i overført betydning og bokstavelig talt.

Lill Karins varme smil vokser fram på ny.

– Etter å ha fått bidra ved kommunens lindrende enhet uttalte en av våre frivillige:

«Nå ser jeg verdien av stearinlys under frokosten».

Hjelp oss å hjelpe

Foreningen for barnepalliasjon jobber for helhetlige, gode og fleksible løsninger for de syke barna og deres familier. Dersom du ønsker å hjelpe oss i arbeidet, kan du tegne støttemedlemskap, eller gi en gave her. 

Motta vårt nyhetsbrev?

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdatert informasjon om vårt arbeid.

Takk for din interesse!